War on Cuts, Del 1 - Kundens perspektiv

I “War on Cuts, Del 1” så vi hvordan konsulenter betaler store cuts av sin timepris til en aktør som egentlig ikke er en naturlig del av transaksjonen. I del 2 setter vi fokus på den andre naturlige aktøren i transaksjonen som skjer når konsulenttjenester kjøpes inn, nemlig kunden.

Ved innkjøp av konsulenter har en innkjøper gjerne et behov for ekstra kapasitet som en

  • enten ikke har i organisasjonen eller
  • trenger mer av for å dekke en økning av etterspørsel etter en bestemt type kompetanse.

En kundes behov er å få tak i riktig kompetanse til riktig tid og til en pris som er akseptabel. Fordi stort sett alle som sitter i slike innkjøpsroller har altfor mye å gjøre, bør denne jobben helst være så enkel som mulig.

Fordi innkjøpere har dårlig tid settes gjerne arbeidet med å finne konsulenter ut til eksterne. En slik aktør forventer å få betalt for tjenesten de yter. Den etablerte modellen å ta en cut av konsulentens timepris, en cut på 10-15 % er ikke uvanlig. Men hvem tas pengene fra? Er det fra konsulenten eller kunden? Ikke godt å si. Det vi vet er at pengene tas av transaksjonskostnaden, det vil si den timeprisen som avtales for jobben som skal gjøres.

Uavhengig av hvem man mener pengene tas fra så tilfaller en vesentlig sum av den totale kontraktsverdien til denne tredje aktøren. Som vi så i del 1 kan denne summen nå opp i så mye som 200-250 000 kr. Noen ganger, i de tilfeller der megler finner en perfekt match, kan denne prisen være verdt å betale. Men det er unntaket. For i mange tilfeller representerer mellommannen et unødvendig mellomledd. Et ledd som kan erstattes av en plattform der kunden direkte kan se etter og finne konsulenter som passer til sitt prosjekt.

BrainBase er en slik plattform.