War on Cuts, Del 1 - Konsulentens perspektiv

Det er en vanlig myte at selvstendige konsulenter (konsulenter som driver sitt eget private AS) ikke har mulighet til å skaffe seg interessante oppdrag på egenhånd. Som en konsekvens av dette har det vokst frem en profitabel bransje som lever av å formidle oppdrag til oss selvstendige. Det er ikke uvanlig at slike selskaper tar mellom 10-20% av timeprisen som forhandles frem for konsulenten. Kontrakten er gjerne formulert på en måte som hindrer deg i å jobbe mot denne kunden uten å gå gjennom denne mellommannen.

Mange bekker små, gjør en stor å

La oss anta at Konsulent X skaffer seg et oppdrag gjennom en slikt selskap og at det avtales en pris på 1.000 NOK til kunden. Konsulenten, som ofte ikke får innsikt i den totale timeprisen, får beskjed om at han får 900 NOK i timepris. “Ingen dårlig timepris,” tenker konsulenten og inngår avtalen som binder ham til denne mellommannen. Mellommannen sitter da igjen med 100 NOK pr time som konsulenten jobber. La oss si konsulenten fakturerer 150 timer pr måned. Da sitter mellommannen igjen med 15.000 NOK på en måned, eller ca 170.000 på et år. I dette tilfellet snakker vi om en cut på 10%. Enkelte selskaper opererer med en cut på 15-20%. Da blir summen som går til mellommannen omlag 250.000-350.000 NOK pr år.

Hvilken verdi tilføres?

Men er ikke det rettferdig da? Det var jo tross alt dette selskapet som skaffet konsulenten oppdraget? Og de bidrar vel med andre verdifulle tjenester utover dette vel? Egentlig ikke. Greit nok, de skaffet konsulenten et oppdrag. Det er noe som gir verdi. Men utover dette er det lite verdi som tilføres. Faktisk blir dette mellomleddet bare en forstyrrende faktor. Siden dette selskapet har kontrakten med kunden må fakturering foregå via dette selskapet. Det betyr som regel at det går ytterligere dager før konsulenten får penger inn på konto. Du får dårligere cashflow. Det betyr som regel også at konsulenten må bruke dette mellomleddets timeføringssystem, slik at de kan holde kontroll på hvor mange timer som er jobbet. Konsekvensen er gjerne at du har 3 timeføringssystem å forholde deg til: Kundens, selskapet du er innleid inn via sitt timeføringssystem og ditt eget.

Men vent – er det ikke bare konsulenten som er grådig?
Egentlig ikke. Å finne et oppdrag er noe som gir verdi, og det er noe som det kan være verdt å betale for. Alle konsulenter er enige i det. Men en cut på 10-20% cut er for mye. En 5% cut er åpenbart bedre fra en konsulents perspektiv. Men fremdeles er det en stor sum penger (85 000 NOK per år i dette tilfellet) som forsvinner inn i lommene til en aktør som egentlig ikke er en naturlig del av transaksjonen. Det ønsker vi å utfordre.

Hva med kunden?

Så denne modellen gir ikke mye verdi til konsulentene - den er rett og slett et nødvendig onde som man må leve med. Men disse selskapene gir stor verdi til kundene, ikke sant? Det er emnet for vår neste blog post.